Les les les har erstattet lev lev lev.

Peter Singer

Australsk filosof som er kjent for sin kamp for dyrs rettigheter. Bare så det er sagt så er jeg ikke enig i alt det her, men synes det er interessante tanker…

“Menneskeverdet” er en fordom nedarvet fra religion. Diskriminering på grunnlag av art er galt. Verdi er avhengig av evne til tenkning.

Er det noe skille mellom mennesker og dyr?

Hva er forskjellen på diskriminering mellom kjønnene og diskriminering mellom arter?

Utilitarismen: en handling er god dersom den fører til mest mulig lykke for flest mulig. Flest mulig omfatter også dyrene.

Vår omsorg for andre eller vår vilje til å ta hensyn til andres interesser, bør ikke være avhengig av hvordan de er eller hvilke evner de har. Det grunnleggende element – å ta hensyn til vesenets interesser, uansett hva de måtte være – må, i henhold til prinsippet om likestilling, utvides til å omfatte alle vesener, svarte eller hvite, menn eller kvinner, menneskelige eller ikke-menneskelige.

Evnen til å lide og nyte er en forutsetning for å ha interesser overhodet, en betingelse som må være oppfylt før vi kan snakke om interesser på en meningsfull måte. En stein har ikke interesser og kan derfor ikke lide.

Hvis et vesen lider, vil det aldri være moralsk forsvarlig å la være å ta hensyn til denne lidelsen. Uansett hvilken natur dette vesenet har, krever prinsipper om likestilling at dets lidelse likestilles med samme form for lidelse hos ethvert annet vesen. Hvis et vesen ikke er i stand til å lide, eller til å føre velbehag eller glede, finnes det ingenting å ta hensyn til. Derfor er grensen for evnen til å føle den enesten forsvarlige grensen for hensyn til andre veseners interesser. Å trekke denne grensen ut ifra en annen egenskap som intellegens eller rasjonaltet, ville være å trekke den på vilkårlig måte.

Vegetarianer i to år. Jeg kan rapportere om vedvarende eksistens. Enda bedre; jeg lever! Ta og tygg på den, alle dere tvilere. Litt tynnere i håret og slappere om morgenen er et underslått kapittel i den fullførte rapporten. Om det er mangel på B-vitaminer eller utragerende livsførsel og betydelige menger blekemidler er diskutabelt. La oss hoppe i sandalene og ta den gylne middelvei.

I anledning mitt jubileum vil jeg gjerne takke alle i mine omgivelser. De mange usaklige diskusjoner har virkelig utfordret min tolmodighet. Veggisvitser er åpenlyst de nye blondinevitser, og jeg er alltid glad for å kunne bidra til underholdning. Jeg venter i spenning på boka som har blitt lovet, og stiller gjerne opp i kanindrakt mot æren av å få pryde coveret.

Til slutt; blobb blobb blibb blobb. Oversettelse til wannabe-trysilsk: Sorry fisker, men nåe lytt je eta…

Dagens ord: “Oslo!”. Utropstegnet er viktig. Follow the dreams, not the money. Yes sir, I can boogie! Av alle plasser så måtte det gå skikkelig opp for meg på toget. Der hvor en har begrenset dansegulv og hvor alle sosiale normer formaner selvbeherskende oppførsel. Å sitte stille når jeg vil hoppe ukontrollert opp og ned gjentatte ganger, er en sterk påkjenning både for psyken å fysikken. Leddene mine har vært klare til utskytning i timesvis uten at knappen har blitt avløst. Æ e jo så gla’! Jeg skal bli fotograf, jeg. Be aware. Nå skal jeg ut og kaste meg i Tretjønn.

Dagens helt: Peter Singer
Dagens nam: oboy me skjei
Dagens aktivitet: sitte foran boka uten å lese den
Dagens bilde som ikke er tatt i dag:

Nok en 17. mai er over. Konklusjonen er at vi hadde det kjekkere som barn. Det mest tiltrekkende på tivoli var popcorn. Men jeg fikk jo masse is. Og sjokoladetrukket eple. På pinne. Altså; godkjennt. Hadde bare min kjære bror fått en dukkert i fontenen i år også, så hadde dagen vært helt perfekt.

I går var det min tur til å låse nøklene inne i bilen.
I dag er det min tur til å slutte og klage over pensum.
I morgen er det min tur til å gå ut i sola igjen og spise is.

I know a hobbit that’s getting oooooooooold…
Grattla me dagen Aina! Hipp Hipp! This is for you;

Aldri har TV’n vært mer magnetisk eller kjøleskapet mer fristende. Aldri har Facebook vært så vanvittig tidsoppslukende eller alle VGs saker like spennende. Aldri har solen vært varmere eller skogen mer tiltrekkende. Eksamensforberedende tider styrker alle sanser utenom dem som søker høyere intellekt.

Med armene dyppet i aloe-vera og boka oppslått på side 87 har jeg sittet i angrepsposisjon i timesvis uten å gjøre en dritt. Ihverfall ikke noe av det praktiske slag. Tre kopper kaffe har gått ned, men allikevel er det ingenting jeg heller vil enn å slenge meg på senga og returnere til det rosa luftslottet med sjokoladeglasur og enhjørninger i hagen.

Motivasjonen fløy ut vinduet i stad og jeg hadde tenkt til å hoppe etter, men ble parkert av angsten for å brekke nakken. Stryk meg nå og bli ferdig med det.

- Fire in the hole! roper Henriette, og i neste sekund er maiskolben min flambert. Akkurat slik jeg vil ha den; svartere enn kullet nedi grillen. – Nå får du vakre barn, når du spiser så mye kull. Påstanden vil være ubekreftet i flere tiår.

Hvis det noen gang kommer til å skje da. Slike ordtak er like uforståelige som engangsgrillers levemåte. Først brenne litt lengre enn tolmodigheten godtar, så være varm akkurat her og her men ikke der, så nesten dø ut, for så å gjøre en ekstra, utakknemlig innsats før en tar kvelden så altfor tidlig.

Allikevel er det lite som er like sjarmerende som halvbrente maiskolber og grus i baken. Litt sol og et tak med sitterplasser gjør opplevelsen fullkommen. I tillegg er jeg solbrennt. Fantastisk. Vår!

Men ting er som alltid litt for godt til å være sant. Kaffe, vannkoker og gullerøtter er funnet fram – samt store deler hjernevaskende pensumlitteratur. Facebook er sjekket tre unødvendige ganger, mailen to og VG èn. Øynene er klistret opp med tape og markeringstusjen stiftet til fingeren. Jeg skulle ønske jeg var like flink til eksamenslesning i praksis som i teorien. Jeg ville vært et geni! Eller enda mer genial. Høhø. Ønsk meg lykke til; de neste 20 minuttene skal jeg lese!