Ingen flere lilla påskeegg så langt øyet kan se. Påsken er definitivt over. Årets oppdrag ble utført. Jeg har spist nok julemarsipan i gul innpakning til at det vil holde til oktober. På eggfronten er dessverre ikke suksessen like stor. Ingen koking eller grilling i skogen i år. Jungeldyret Ingrid er skuffet. Freias egg fikk føle angsten. Stakkers sjokoladehøner, de har hatt en tøff måned.

Nå ser jeg frem til neste høytid; langhelg i København med høy hallelujah faktor i ompa takter.

Hvofor kommer jeg meg såvidt inn i bussen når bussen bare er halvfull?

Svar: Sørlendinger er redde for å sitte ved siden av folk de ikke kjenner, og stiller seg heller mitt på gulvet.

Nå er alt sjipt så jeg skal ta klisjèen og tenke over alle de små gleder;
- Kaffeautomaten på bygget er gratis.
- Det er litt varmere i dag enn i går.
- Jeg datt nesten 4 ganger på vei til jobb, men datt aldri.
- Fra her jeg sitter akkurat nå kan jeg se havet.

As we speak så er det en tulling som drar ned rullegardinene på hele linja. TAKKKK .

En av flere i kollektiv frustrasjon. Det er utrolig hvor imponerende allmenn kunnskap kan virke dersom du har god tid og nok tro på deg selv. Prat litt høyere, han med lyden på fullt hørte ikke det siste du sa. Hvis jeg hører flere fyllehistorier fra små, søte bondebarn blir jeg nødt til å sprenge Mois vinmonopol i lufta. Leser du en bok du ikke forstår så slutt og les og slutt og forklar meg innholdet. Ja jeg vet veldig godt at ditt uinteressante svada ikke var rettet med meg, men jeg var en av de uheldige uten propper i ørene og NSB er jævla stillegående når du minst ønsker det. Liksom for liksom hvert liksom andre liksom ord. Død over amerikansk kultur og lett påvirkelig ungdom.

Ja. Jeg irriterer meg lett. Og i går var virkelig ikke min dag.

Tre kvarters venting i sju minusgrader gav meg nye perspektiv. Rutebilstasjonen og Narvesen var stengt, og lommeboka skrek buss bra og taxi fy. Kaldt, kaldt, kaldt. Det er slik det er for mange. Utenom at de ikke er omringet av dyre vesker med kamerautstyr, laptop og eksotisk te fra pappas kjøkkenskap. En og en halv time senere ligger de ikke under en varm dyne. Hvem er jeg til å dømme? Vær så snill. Jeg vil vite alt om boka di. Bare vent til jeg har kjøpt meg en ny lader til iPoden.

I teorien virker det så fint og lett å være solidarisk og snill. Rettferidig og delende. Jeg har så mye. I praksis… jeg vil ikke en gang si det.

Egersunds skumleste…

Isbjørnforstand

Norge har fredet isbjørnen mot jakt, men importerer rundt 50 skinn og 1-2 utstoppede dyr hvert år.

Begrenset felling av isbjørn er lovlig i landene hvor skinnene importeres fra, men kontrolleringen og oversikten over bestandene er svært dårlig. Vanligvis blir langt flere dyr felt, enn det som i grunnen er tillatt. Noen steder er urbefolkninger avhengig av å selge fellings-kvoter på isbjørn til turister som kommer på ”isbjørn-safari”. Isbjørnjakt har blitt en turistattraksjon.

Det landet Norge importerer flest isbjørnskinn fra er Grønnland. Nylig ble all eksport stoppet av grønnlandske myndigheter, fordi man ikke kunne vise at fangsten var bæredyktig. Det er antatt at mellom 2005 og 2006 ble 200-300 dyr felt, mens den bærekraftige fangsten var beregnet til 90.

Flere isbjørnbestander rundt om i verden er svært utrydningstruet, og isbjørn er oppført på den globale rødlisten over truede arter. Issmelting på grunn av klimaendringer er den største trusselen, men også jakt er med på å minke bestandene. Det er anslått en reduksjon på 30 % i isbjørnbestanden de neste 50 år. ”Kongen av den evige is” går en usikker framtid i møte.

På slutten av 60-tallet ble isbjørn-bestanden på Svalbard antatt å være rundt 1.000 isbjørn. I første halvdel av dette århundre ble det skutt mellom 150 og 900 bjørner hvert år på Svalbard og Øst-Grønland. I dag regner man med at det er omtrent 2000 isbjørn på Svalbard og 4-7000 mellom Øst-Grønland og Franz Josef Land. I verden er det anslått å være mellom 21.000 og 25.000 isbjørn.

Norge, Russland, USA, Canada og Danmark har undertegnet ”isbørnavtalen”. Avtalen ble etablert i 1973 for å samarbeide om å bevare arten. Sist sommer møttes partene for å diskutere det videre arbeidet. Det ble lovet større innsats for isbjørnen. Neste møte er i 2009.

Norsk polarinstitutt søkte om midler fra Norsk forskningsråd til isbjørnforskning, men søknaden ble avslått i februar i år.

All import og eksport av utrydningstruete dyr blir kontrollert av organisasjonen CITES. Et isbjørnskinn koster rundt 60 000 norske kroner. I Norge må du enten søke om å få importere selv, eller du kan kjøpe allerede importerte skinn fra butikkene ”Skinnboden” i Longyerbyen og ”Berle” i Bergen. De fleste skinn som selges her selges til turister.

I USA er det ulovlig å importere skinn eller andre isbjørnartikler. En amerikansk dame på ferie i Norge, ringte Miljøverndepartementet for å melde om ulovligheter. Hun hadde sett kjøpmenn på bryggen i Bergen selge skinn av isbjørn.

Isbjørnskinnene blir lagt på gulvet eller hengt på veggen, og var tidligere et tegn på makt og rikdom. Et statussymbol. I dag er et utenlandsk isbjørnskinn på en norsk hyttevegg et tegn på dobbeltmoral.

- Ingrid

Ingrid fyller året neste måned.

Kongen av hybelbygget melder om livsstegn. Kanskje “dronningen” blir mer riktig, men det høres ikke like tøfft ut. Så det så til dere som tror jeg er feminist. Vanligvis er vi 12 her men nå er vi bare 1. Kun to døgn i ensomhetens rike og mitt personlige pronomen har allerede blitt flertall. Tre dager igjen. Se hva som skjer… *Hvisker sånn som på TV*. Hvorfor er ikke mitt superinteressante liv et reality show? I dag har jeg sittet på sofaen i 12 timer, og kunne gjerne hatt besøk av et TV-team. Det norske folk skal tross alt underholdes. Før eller siden må det jo gå opp for dem at bondegård på fjernsyn ikke er morro.

Alle har reist hjem til påskeferie, men jeg er igjen fordi jeg skal jobbe. Det er så fornuftig at jeg blir flau. Her prøver jeg å fremstille meg selv som barnslig og spontan, og så ofrer jeg påskeferien (aka freia-og-egg-i- skogen-ferien) til fordel for jobbing. Som jeg allerede har gjort i fire uker og igrunnen begynner å bli temmelig driit lei. Det er en skummel utvikling. Jeg nekter å bli voksen før jeg er 90. Følg med på kampen mot rynker og ansvar på TVNorge.no.

1 stk gammel bil. 2 stk pressebilletter. 1 stk supernervøs Ingrid med intervjuavtale. 1 stk beroligende Lena. 5 stk hjemmelagde vaffler fra bestemor. Har jeg glemt noe? Og jah; KAIZERS ORCHESTRA. Det burde bli en vellykka kveld;

Backstage: 1 av 24 kaffekopper.
On stage: 23 av 24 kaffekopper*.

* pluss en dobbel espresso for at de avslutta med 170.

(Nei. Dette er ikke nok bilder. Flere kommer når Lena våkner.)

Noen heldige individer får påskeferie i dag. God Påske. Kos dæ: