Propaganda

Velkommen til gårds!
Er det ikke fint å komme ut på norsk land og se alle de glade dyra?
Norsk bonderomantikk på sitt beste.
Kuer, griser, griser, høner, kalkuner og gjess springer fritt rundt i idyllisk harmoni.
Men, slik er det ikke lenge…

For dyrene er jo her for å bli slaktet, ikke sant?
Det er jo bare logisk:
Først skal kalkunen spise seg god og feit på en solfylt gård,
og i neste øyeblikk skal den kokes i suppa vår.

Vi avler opp dyr med egne følelser, forståelser – liv.
Men alt vi ser er kjøtt – middag

Som jordens selvutnevnte smarteste skapninger er vi dens rette herskere.
Alt annet levende er under vår rang og eksisterer kun til vår utnyttelse.
Alt annet liv er mindre verdig enn vårt.
Vi bestemmer over dets sjebner.

Vi spiser kjøtt til frokost, middag og lunsj.
Få bryr seg om alt som ligger bak kjøttproduksjonen.
Så her skal jeg gi deg litt fakta du ikke vil vite;

- 40 millioner tonn mat kan eliminere den mest ekstreme sulten i verden,
mens vestens husdyr fores med 540 tonn mat hvert år.

- Vi gir mer mat til all verdens kuer enn det det ville tatt å mette hele verdens befolkning.

- Kuer fiser.

- Det trengs 15.000 liter vann å produsere et halvt kile kjøtt, mens det kun trengs 95 liter for et halvt kilo hvete.

- Det trengs 11 ganger så mye landressurser å produsere kjøtt som å produsere vegetarisk mat.

Men uansett, hvem bryr seg, sant?
Man kan jo ikke leve uten taco!
Kyllingvinger, pizza, pita, koteletter, fenalår…
…mmm det er så mye som frister!
Og dyrene har helt sikkert et godt og leveverdig liv den lille stunden det varer.
Med god plass, frisk luft, sund mat og familiære omgivelser.
Og når tiden er inne, skjer slaktingen på en human og kontrollert måte.

Skeptisk.

Albert Einstein sa:
«Ingenting vil tjene menneskers helse og øke overlevingsmulighetene for livet på jorda mer enn evolusjonen til et vegetarisk kosthold».

Er du på jakt etter en potrettfotograf, eller bare genuint selvopptatt? Call me.

Jeg dro med meg Sol til Farsund. Hadde det bare vært litt sol med liten s her også hadde alt vært perfekt. Men. Skitdårlig vær er en nydelig unnskyldning for å sitte inne å ikke gjøre en skit. Så la oss gjøre det. Sløving har det vært mangel på i det siste. Hah.

Utsetter, utsetter, utsetter, utsetter, utsetter, utsetter, utsetter, utsetter, utsetter, utsetter, utsetter, utsetter, utsetter, utsetter, utsetter og utsetter. Eyh vennt litt, nei tar det senere, i morgen, eller enda senere. Utsetter litt til. Dårlig uvane. Som får konsekvenser. Uten. At jeg lærer. Noen ting.

Jeg visste ikke at gnagsår skulle vare så lenge. Og jeg som til og med invisterte i skikkelige gnagsårplaster. Fra apoteket. Pakken er tom og jeg har nå to på ene foten og ett på andre og fortsatt like vondt. Jeg tror ikke lengre på at kvalitet og pris henger sammen. Lenge leve First Price.

Jeg hadde en fabelaktig helg, men nå er den over og hverdagen er langt fra like fabelaktig. Bare helt grei med et hint av kjedsommelig. Det var dårlig gjort av Lena å forlate meg og prioritere utdannelse over mitt selskap. Null gulvplass, hjemmelaget smoothie, middag på frk. Larsen, 4 x shopping og tur på byen var akkurat det jeg trengte. Bare ikke spør VISA-kortet mitt. Lånekassen er lett å ikke like. Jeg har et enkelt budskap; ” Jeg trenger penger. Jeg vil ha penger. Nå”. De forstår meg ikke. Fint at byen var full av salg.

Helga som gikk altfor fort.

Jeg tar meg av dyreriket og Sol ofrer seg for menneskeheten og sammen redder vi verden.

Jeg skal til Vega! Jeg skal jeg skal jeg skal jeg skal. For å se Kaizers! Jeg er übergira allerede og det er 3 lange måneder til. Håper jeg er like gira hele tiden så kanskje jeg får gjort noe fornuftig. Men det har jeg allerede gjort for jeg meldte meg inn på treningssenteret igjen idag og var der faktisk en veldig god stund. Kanskje ikke like aktiv hele tiden men jeg var da ihvertfall der. Applaus. Og så lagde jeg en veldig vellykka middag idag, noe som er svært sjeldent i mitt tillfelle, så jeg har virkelig grunn til klappe meg selv på skulderen idag. Klapp klapp. Shit jeg er mønster!

Hva er vitsen med å gå på skolen når en ikke går på skolen? Fri i morgen, til kl. 1 tirsdag, fri onsdag, til kl. 1 torsdag, fri fredag. Hvorfor ikke være til kl. 4 (!) en dag og ta fri en måned og reise til Bahamas. Eller Cuba. Eller samma det, poenget er at dette er meningsløst og jeg kjeder vettet ut av meg.

I smørbrødlista over fun-things-to-do-alone finnes blant annet ta bussen frem og tilbake til Lista fem ganger (fordi busslivet er avslappende), traske rundt i Kristiansand og omegn i blåsende regnvær (som er overgjort i det siste), lese (kjedelig i lengden), lære å lage mat (katastrofalt prosjekt som er gitt opp ørten ganger), rydde (ikke for meg), hoppe danse og være glad (ikke sant). Male og ta bilder (kjedsomheten kverker kreativiteten). Nevnte jeg og lese? Jeg er positiviteten selv med armer og bein…

Kom inn på badet midt i nyhetene og fikk med med noe om en krig en plass og noen soldater som var blitt skutt og noe om at det var en “feil”. Resultatet gir absolutt null mening for meg.

Tilbake i Kristiansand. For mye snø, altfor lite folk. En optimistisk Ingrid forventer at et kamera skal ankomme posthylla i morgen. Tar Ingrid feil blir hun en sur Ingrid. Ingrid trenger tidsfordriv.

Toget fikk en ekstra stopp idag, takket være en litt vimsete pappa på jakt etter en nødbremse. Jeg satt og lo på siden av verdens flaueste person.

Her er masse masse masse snøøø (okei jeg overdriver men jeg kommer jo fra vestlandet). Det er kjempefint å se på, men utrolig kaldt å ta på. Eller trø på. Med joggesko… Zu morgen verkaufe ich forhåpentligvis 1 stk vintersko. Slipper heldigvis å måke, for vaktmesteren er veldig glad i den nye traktoren sin.

Skole, eksamen, lekser og karakterer kan gjøre folk deprimerte, så herved erklærer jeg bloggen min 100% skolefri, og venter spent på at resten av verden følger etter. Omtrent som frukt/moms-kanpanjen på Kiwi.