Afrika og minibuss

Jeg er sliten etter uendelig med busskjøring på humpete veier. Når vi kjører i grøfta sier det en god del om veistandarden her i Afrika. Og når vi allikevel klarer å sovne sier det noe om hvor slitne vi er. Men det jeg har opplevd de siste dagene har absolutt vært verdt de ubehagelige busstimene.

I Kisumu gikk vi rundt i bushen og så hvordan luo-stammen bor. Var veldig interessant, men fikk en ubehagelig vi-går-i-dyreparken-følelse av å ta bilder av mennesker, som etter seg selv lever et helt normalt liv.

Men høydepunktet over alt, ihvertfall for meg, var SAFARI! Var to døgn i Masai Mara Nasjonalpark, og det var heeelt utrolig. Kjekkeste jeg noen gang har vært med på. Fytti. Kunne sagt så mye, men jeg poster heller masse masse bilder… (som kommer snart).

Checking out

Nå blir det stille her fremover, men jeg er ikke dævv allikavel. I morgen reiser vi på en 6-8 timers busstur til Kisumu. Det kan bli hardt. De siste dagene har vært skitvarme og altfor mange av mine medstudenter er glade i allsang. Men med en god bok og en nyladet iPod skal jeg nok overleve.

Vi skal på safari =)

I dag var vi på Ngong Hills, som består av et par fjelltopper i utkanten av Nairobi, på samme høyde som Gallhøypiggen. Var ikke så my klatring, men ble utrolig slitne allikevel, på grunn av den tynne lufta og den høye temperaturen (og absolutt ikke på grunn av dårlig kondis). Var grunnen utrolig deilig å få aktivisert seg litt skikkelig, etter mye forelesninger de siste dagene.

Afrikanske kuer. Facinerende.

Slikkepinneselgende barn.

Bussturen opp og ned på disse veiene var en opplevelse i selg selv.

Stiller inn hvitbalansen på kameraet…

Lunsjpause.

Væpna vakter fulgte oss opp og ned.

Sprekaste bleikingan i Afrika!

Afrika fra en positiv synsvinkel

Visste du dette om afrika?
/Dette visste ikke jeg om Afrika før jeg reiste

• Bestemor på landsbygda og ungdommene i slummen har mobiltelefon. Faktisk er Afrika Nokias største marked om dagen.
• I gjennomsnitt er det 6% økonomisk vekst i de Afrikanske landene hvert år. Og da er nedtrekkende land som Zimbabwe medberegnet. FN antar prosenten vil øke enda mer for hvert år.
• Folk flytter fra slummen og stadig flere får gratis skolegang i Kenya.
• 27. desember er det valg i Kenya, og den politiske interessen er skyhøy. Mens ulykker og personlige skandaler selger aviser i Norge, er det politikk som får forsideplassene i Kenya.

Det skjer mye flott i Afrika, som pressen velger å ikke fokusere på (fordi det er det negative som selger?). Reslutatet er at vi sitter igjen med et veldig uriktig bilde av Afrika. Dette merket jeg veldig da jeg landa på kontinentet og fikk se skyskrapere, mobiltelefoner og fiber-kabler-leggende-veiarbeidere. Men jeg prøver ikke å si at vi er i 2010. Her er masse sjarm; blåpapir, kalkulator og middelaldrende biler er hyppig i bruk (og selvfølgelig finnes det mye fattigdom, men nå skal jeg fokusere på det positive, ikke sant?!).

Home sweet home

Her har jeg alt jeg trenger for å eksistere utenom Freia melkesjokolade og Dream-is-sjokolade. Sukk.

Smask!

I dag så vi giraffer igjen. Ikke like ville denne gangen, men veldig tamme – faktisk langt over grensen til innpåslitne. Jeg nøyde meg med en besjeden håndhilsen, mens andre ønsket langt mer intim kontakt:

I dag var vi endelig innom Nairobi sentrum. Kan konstantere at jeg ikke kommer til å bruke mye penger på klær mens jeg er her, for 70-tallsmoten tiltrekker meg ikke. Men det gjør ikke noe, for det er masse annet en kan bruke penger på her nede. I dag kjøpte jeg nye sandaler, og det kostet meg 10 norske kroner. Skulle ønske jeg hadde større koffert.

Byggeprosjekt utenfor Nairobi

Lørdag besøkte vi et byggeprosjekt utenfor byen vi bor i, Nairobi. Kaputei skal bli en landsby for de som har klart å kjempe seg ut av slummen. her får de eget hus med bad og trygge omgivelser. Foreløpig bygges det 2000 hus med lagringsplass til 10 000 mennesker, og etter hvert vil det utvides. Alle materialene som brukes til byggingen produseres av de tidligere slum-medlemmene selv, slik at det blir billig nok til å være gjennomførtbart. Vi fikk masse info og omvisning på området, og det var utrolig interessant å se hvordan dette unike prosjektet gir fattige mennesker et helt nytt liv.

Jeg, Sol og Kirsten ble invitert som overnattingsgjester til en av fabrikkarbeidene, så vi reiser tilbake om to uker =)

Barna i Afrika er veldig facinert av kamera!

Jeg liker Ethiopia bedre enn Kenya. Back-to-the-future-sjarmen har forsvunnet. Her er det mer moderne og utviklet, men allikevel shabby. Her er det færre tiggere, men samtidig store slum-områder. I det siste har det gått i skuffende overskyet vær og langvarige men interessante forelesninger. Nå kan jeg mer om afrikans politikk enn om norsk politikk (ikke at det sier så mye igrunnen). De to siste dagene har vi vært på et privat universitet:

(Hele) Afrika virker plutselig ikke fullt så fattig lengre. Pengene er der, men bare veldig urettferdig fordelt. Politikerne i landet tjener trehundre tusen i måneden mens èn million barn ikke får gå på skolen, og store slumområder samler seg rundt byen. Men nå har vi jo ikke sett så mye av Nairobi enda da, bare et par forelesningsrom og masse stillestående trafikk-kaos hvor man kan få kjøpt alt fra peanøtter, vindusviskere og soveputer til opplåsbare badedyr rett ut fra bilvinduet.

Vi så ville sjiraffer på vei fra flyplassen