



















Jeg har to blå knær og to blodige håndflater. Så fantastisk! Jeg hadde helt glemt hvor vanvittig deilig det å ha naturen for seg selv – å kunne jogge i skogen uten å møte en eneste person. La oss ikke snakke om hvor mye tidligere i løypa jeg kreperte enn samme tid i fjor. Jeg er allerede flau nok. Å skrive det ned kan føre til at jeg skammer meg nok til å aldri å ta på joggeskoene igjen. Enda en gang vil de stå stille til de støver, slik som i Oslo. I need privacy when I run. For meg er det nettopp det som er hele vitsen.
Jeg liker naturen.
Jeg liker naturen.
Jeg liker naturen.
Jeg liker naturen.
Men helt alene var jeg jo ikke:
Animal count: 1 grevling, 1 piggsvin, 4 padder, 3 katter og uttallige svarte snegler
Egersund er kanskje ikke så værst. Selv om det er umulig å få kjøpt noe så enkelt som aquarell-maling. Jeg og Martha endte opp med å bruke pengene på is istedet.
Har også hatt ett gjensyn med mindreårig drikking og det uforståelige fenomenet `råning`. Men, men. Så lenge de holder seg unna løypa mi i skauen så er jeg fornøyd.
Eksamenslesning ferdig. Jeg tror jeg leste bittelitt mere enn skipper.
Fotografering i èn uke og så er det ferie.
(Bilder av Lise Mette)
Så jeg går inn på det offentlige toalettet og det er langt fra en hyggelig duft som møter meg så jeg lager en grimase.
Og så setter jeg meg ned og tenker på hvorfor jeg lagde den grimasen.
Hva var vitsen? For min egen del var er det vel ingen vits? Jeg vet jo alt hva jeg føler så jeg trenger det ikke illustrert for å øke min forståelse. Og uansett kan jeg ikke se meg selv. Jeg lager kanskje grimase av samme grunn som jeg sitter på do og konverserer med meg selv om hvorfor jeg nettopp gjorde det? Jeg blir enig med meg selv om at jeg har laget meg selv forvirret. Så tenker jeg om jeg vanligvis lager grimaser når jeg er alene. Og ja. Det gjør jeg. Og jeg ruller med øynene og biter i leppa og dunker meg selv i pannen. Min kroppslige retorikk forteller meg at jeg tar meg selv på alvor som lytter. Til meg selv. Kanskje det er noe som kommer av at jeg trives i midt eget selskap, og liker den forlatte naturen best når jeg selv sitter opp den største steinen og kniper sammen øyenbrynene av tanken på smaken av fisken vi latet som om vi fikk på kroken men egentlig hentet i skapet til moren under teltturen sommeren etter jeg hadde flyttet hjem igjen. Men det smakte ikke så værst gjorde det? Nei.. jo.. kanskje ikke, men minnet blir morsommere hvis det smakte spy. Smiler oppgitt.
Hvis du lurer så var heller ikke synet særlig pent. What to do…. public poo sucks.
Okei okei. Ikke mere foto-lyd-redigering før jeg får meg et skikkelig program.
Jeg vil gjerne takke deg som kalte meg “jævlig hore” fordi jeg tok betalt for en pose på Kiwi i dag. Aldri har noen skreket til meg så høyt før. Aldri har noen kalt meg en “jævlig hore”.
Det er så typisk, sa du, at du ikke slår sammen summen før etter at du har spurt om jeg skal ha en pose. Poser burde være gratis. Du kan ta med egen pose, sa jeg. Bra for miljøet. Poser burde være gratis, sa du. JÆVLA HORE. Og så gikk du. Uten at jeg fikk svare. Men jeg hadde i grunnen ikke mere å si. Jeg synes at poser burde være kjømpedyre. På grunn av miljøet. På Kiwi koster de 70 øre.
Etterpå hadde jeg lyst å slutte på jobben. Bare på grunn av deg. Men jeg fortsatte. Smil. 129 kr. Pose? Kvittering? Ha en fin dag. Og så drakk jeg to kopper te i pausen, og da jeg kom tilbake ville jeg ikke slutte mere enn før du kom inn.
Jeg ser fint nå at jeg ikke helt klarer å formidle mine tanker om hvorfor det var så fint at du skjelte meg ut. Og jeg har ikke tenkt å prøve noe mer, men bare si “takk”. Takk.
Other news: Egersund, Egersund, Egersund…
More important news: Skipper er savnet. Eller, jeg vet hvor han er og leverte ham dit selv, men jeg savner ham allerede. Så jeg ser ham på film og trøster meg med et kinder-egg.
Nei. Ikke ut vindet. Opp og ned. På konsert. På festival. På Roskilde.
Programmet er klart, sier Linn Beate. På tide å skaffe seg billetter. Nick Cave kommer. Kommer du?
Selvfølgelig har jeg lyst. Men det er dyrt. Og så må jeg ta meg fri fra jobb. Enda dyrere.
I værste fall ødelegger jeg enda en “kamera-ting” rett etter at jeg har betalt billetten, slik som da jeg mistet det nyeste objektivet i gulvet samme dag som jeg fikk kameraet tilbake fra servicen. Da blir det kanskje vinduet allikvel. Billig.
(Hint hint jeg fyller året om en uke)