Kerala

Opphold: 06 – 11 januar
Mistet: sjerf, flip-flops, enda et par oerepropper
Weirdeste opplevelse: Fikk klem av en Indisk guru
Favorittmat: Surmelkspannekake
Og ikke like populaert: Jeg begynner aa bli fed up av ris
Myggstikk: Trettentusen flere
Myggspray: Fortsatt nei
Skobruk: Ja, for jeg mista sandalene
Favorittsted: “The Backwaters”
Og ikke like populaert: Livet paa en ashram
“Kerala” + Land of coconuts
Og jeg saa: Ca. femhundreogtjue millioner palmer
Karakter: 6. Fordi de hadde verdens beste frukt-traer med verdens beste frukt. (+ litt internett)



Andaman review

Opphold: 12 netter
Planlagt: Bamboo hut
Ikke planlagt: Full storm
Høydepunkt: Så ville delfiner og møtte en fyr som har kokt kaffe til Nick Cave
Laveste punkt: 29 m under havoverflaten
Tøffeste jeg så der nede: Hai
Og det teiteste: Refleksjonen av meg selv med goggle
Tuller du: Ja
Suksess: Fant meg verdens beste hammock under noen palmer langs stranda
Failure: Nyttårsafta ble stoppet av politiet
Beste mat: Den kalde pizzaen på heldagsdykketuren
Værste mat: Alt annet som ble servert på båtene
Lært: Livet på en indisk øy innebærer null struktur og masse tolmodighet
Jasså?: Ja. Og det er fint for en stund men i lengden blir du en smule lat
Lært bort: Lightroom skills
Sko: 0
Flip-flops: 1 dag
Myggstikk: 13 tusen
Myggspray: Nope
Malariatabletter: Nope
Lurt: Ja?
Nye arr: 2
Mistet: 200 rupees, solbriller, silkelaken, shampo, balsam og hårkrem
Mobilen får et eget punkt: Mistet to ganger, funnet to ganger
Karakter: 5 (Hadde gitt den 6 hadde jeg ikke vært supergeek og internett-avhengig, også når jeg befinner meg på en øy mitt i havet)










2012


Veldig snart.
4,5 timer snarere for meg enn for deg.
Mest sansynlig.
For jeg er fortsatt ganske langt borte. Fortsatt på en øy. Men nå beveger jeg meg også litt utenfor den. Bevegelse i seg selv er forresten ganske imponerende for oss øyboere. Litt sykling. Litt bading. Litt dykking. Masse restaurantmåltider. En del lesing. Tidlig leggetid. Tidlig frokost. Jeg har ingenting annet å rapportere om. Ingenting annet skjer. Utenom strømbrudd, men det tror jeg allerede er ganske godt dekket. Nå går ferjene til og med. Bare at jeg ikke går på. Jeg reiser kun til kaja for å kjøpe vin. Et par ganger. For hver gang er ‘polet’ stengt. Så da gjør jeg hva jeg gjør best – stoler mer på andre enn meg selv – og gir 260 rupees og veiforklaringer til Dan.
Så da blir det kanskje slutt på detoxen ikveld. En bra start på det nye året blir det nok uansett, for uansett så vet jeg at 2012 blir bra. Dritbra.
Så.
God nyttår!
Og (forhåpentligvis) skål!
India
Jeg skrur av lyset 975357 ganger i døgnet. Jeg har blitt så vandt med at strømmen går her i India at jeg tror det er det som skjer hver gang jeg blunker.
Men ikke alt er like predictable i India.
Så ble jeg stuck. På en øy. Heldigvis er det eventyrlig tropisk øy langt uti intet. Heldigvis er det storm.
Gjør meg en tjeneste og google ‘Havelock Island, Andaman’.
Og igjen har jeg femtentusen billetter jeg ikke får bruk for. For i India er det litt for mange mennesker så alt blir ‘fully booked’ og må dermed bli booked ‘in advance’. Tretusen døgn in advance, helst. Og det er umulig å forutsi hva som vil skje tretusen døgn senere.
Som for eksempel at du kommer til å sitte på en restaurant og drikke tretusen kopper chai og kaffe med full storm rundt deg.
Misforstå meg ikke. Jeg klager ikke. Jeg har det altfor fint til å klage. Teen smaker altfor godt. Bambushytta er altfor kul. Mine medstuckne medmennesker er altfor fine.
Blirre nyttår her da? Ja… Hvorfor ikke?
God jul
Så lang tid tok før Ingrid mistet mobilen. Flink? Og fant den igjen i sanden under hengejøya et par.timer senere. Heldig? Våt men den funker fortsatt. Kina = bra kvalitet?
Midt på svarte natta. Eller på kvelden, bare at det blir veldig mørkt her. På vei bort med verdens minste lommelykt så jeg verdens største edderkopp. Jeg trodde først det var en krabbe. Tucka myggnettinga godt rundt madrassen i bambushytta i natt, ja. Og fikk ikke noe besøk. Karmaen min er på rull. Som her om dagen da jeg stjal Calcuttas flotteste hotellrom. Og et par dager før da en evige togforsinkelsen sikret meg en jambotromme og to kilo te som blir sendt hjem med posten.
Toget kom jo aldri. Og enda mindre enn jeg stolte på togets rutetider, stolte jeg på min egen evne til å faktisk komme meg på toget hvis det til slutt skulle dukke opp. Jeg trengte en alliert. Men ingen hadde samme togbillett som meg. Men Evelina hadde noe enda bedre, nemlig Calcuttas flotteste hotellrom. Det visste vi jo ikke da, at det var Calcuttas flotteste hotellrom. Men, det var faktisk Calcuttas flotteste hotellrom.
Jeg derimot, hadde ingenting. Ei heller peiling på hvilken dag det var, eller om jeg kom til å overnatte i Calcutta eller ikke. Det måtte jeg, fortalte Eveline. Så da stjal jeg like godt Calcuttas flotteste hotellrom.
For Calcuttas flotteste hotellrom er det nemlig umulig å finne. Unntaket er dersom du tilfeldigvis kommer i snakk med en gammel dame som sitter i samme vogn og har en lokalkjent mann som kommer og henter henne på togstasjonen og som tar på seg oppdraget å kjøre deg rundt i bykaoset og spørre seg masse frem og til slutt finne det lille bortgjemte bygget som huser Calcuttas flotteste hotellrom.
Og dermed ankom jeg først selv om alle andres, inkludert Evelines tog, dro før meg. Jeg tenkte kanskje hun ikke fant frem, og så tenkte jeg at hm det er jo allerede betalt for, og så sjekket jeg inn! Med MITT pass!
Det er slik du stjeler et hotellrom.
Men Eveline dukket opp til slutt. Jeg satt baki resepsjonen og ønsket henne velkommen. Og det var bra. For Calcuttas flotteste hotellrom har verdens største frokost, og jeg kunne ikke ha spist alt alene.
Og så ble det en dag med litt shopping og greier, og så ble det jul. Julen min startet klokken halv to. Klokken tre kjørte vi taxi til flyplassen og fant ut at vi likte Calcutta litt bedre midt på natta. Mindre kaos.
Rundt klokka fem fikk jeg årets beste julepresang. Det var et Kinderegg. Jeg gav det samme til Eveline og dermed ble begge dritfornøyde.
På Andaman hadde jeg allerede reservert en meget kul bambushytte, så jeg tok farvel og lot Eveline fly andre veien, til Mumbai.
Så klokka seks var jeg ferdig med jula, og dere hadde vel akkurat lagt dere etter 23. desember. Treiginger. Dette er første gang jeg ikke har vært med familien på juleaften og det var jo litt rart. Jeg skulle jo selvfølgelig gjerne sittet rundt middagsbordet og spist grønnsaksuppse mens resten sitter og stønner over pinnekjøtt, spist meg kvalm på alle de hjemmelagde godsaken mamma konstant fyller spisebordet med, sett askepott for sjuefjerde gang og blitt med på pakkeleken og alt det der. Men. Men…
Men. I kveld feires jula her. Og i morgen skal jeg dykke nær noen av verdens fineste korallrev. De er ganske så nyoppdagede og dermed ikke ødelagt enda. Og så skal jeg spise en kokosnøtt. (Jeg må bare få skryte litt siden jeg er dritmisunnelige på alle dere der hjemme (akkurat nå (det går snart over (og så savner jeg kjæresten min veldig (det går nok ikke over)))).
Jeg hadde fått julehilsener på mail da sjekka ista. Det var veldig koselig! Jeg ble litt overrasket.
God jul og godt nyttå da. Spar noen julekaker til meg. Så kan jeg spare litt lakris (særlig!).








Det skjer noe rart når prøver å laste opp bilder…




























